Medieviruset
Norske medier publiserte 9780 saker om svineinfluensaen på under to uker.
Tallene er hentet fra artikkelarkivet Atekst i perioden 24. april til 6. mai, og omfatter papiraviser, nettaviser og tv og radio. 808 av artiklene er trykket på papir, 115 er sendt på tv eller radio, mens 8857 artikler med ordet «svineinfluensa» og avledede ord som «svineinfluensaen» og «svineinfluensautbrudd» er publisert i norske nettaviser.
Til sammenligning har det i samme periode blitt skrevet 84 artikler om malaria og 103 artikler om tuberkulose. Begge disse sykdommene er anslått å ta livet av minst én million mennesker hvert år. Onsdag meldte WHO at 1.516 mennesker i 22 land hadde blitt smittet av Influensa A, som Verdens Helseorganisasjon (WHO) nå kaller viruset, hvorav 30 har omkommet.
I Tromsø, Trondheim og Kristiansand har en håndfull personer testet negativt for Influensa A, og nett- og papiraviser i disse byene ligger på topp når det gjelder antall publiserte saker om influensaen (se tabell).
- Ute av proporsjoner
- Det er helt klart at dekningen har vært helt, helt ute av proporsjoner med det reelle trusselbildet, sier filosof Lars Fr. H. Svendsen til Ny Tid.
Han er amanuensis ved Universitetet i Bergen, og skrev i 2007 boka Frykt, hvor han hevder at vi lever i en fryktkultur hvor vi bombarderes av trusler om farer fra medier, politikere og interesseorganisasjoner. Han beskriver dekningen av Influensa A som «helt spinnvill».
Til tross for at nordmenn lever lengre og objektivt sett er tryggere enn noensinne, velger både mediene og folk flest å fokusere på det som kan gå galt, uansett hvor liten risikoen er, sier Svendsen.
- Nyhetene er også en form for underholdning. Og da blir det avgjørende at man i nyhetsformidlingen klarer å etablere en mest mulig direkte forbindelse mellom nyheten som skal formidles, og den enkelte mediekonsumenten. Og da blir vinklingen «Dette kan også ramme deg!», sier Svendsen.
Da helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) inviterte til pressekonferanse om svineinfluensa mandag i forrige uke, ble det fortalt at Helsedirektoratet opererte med at opptil 13.000 mennesker i Norge kunne dø som følge av viruset. Å gå ut med slike tall er ikke alltid hensiktsmessig, mener Svendsen.
- Det er et trekk ved oss at vi fokuserer mer på verst tenkelige utfall, og mindre på hva som er sannsynlig. Uansett hvor et stykke informasjon kommer fra, om den kommer fra myndigheter, organisasjoner eller næringslivet, så oppfatter folk den som har det verste risikoscenariet som den mest troverdige. Det alene tilsier at vi bør være litt forsiktige med å kjøre ut slike worst case-scenarier.
- Overdramatisert
Tidligere partileder og statsråd for KrF, Valgerd Svarstad Haugland, som nå er kirkeverge i Oslo, mener også at situasjonen er overdramatisert.
- Det er typisk for norsk media at slike epidemier som kan ramme Norge blir overdramatiserte. Det tragiske med svineinfluensaen er hvordan den kan ramme de fattigste landene der det ikke eksisterer beredskap for slike situasjoner. Det burde vært fokuset i norske medier. I stedet blir vi overforet om alle influensatilfeller over hele landet, og avkreftelse dagen derpå om at det ikke var den farlige typen likevel. Det er rett og slett enerverende, sier Svarstad Haugland til Ny Tid.
Denne uka gikk helsedirektør Bjørn-Inge Larsen ut og manet til ro om situasjonen. Influensaen vil etter all sannsynlighet komme til Norge, men sannsynligheten for at store mengder nordmenn skal dø av viruset er lav, er budskapet fra myndighetene nå.
«Behovet for sykehusbehandling er lite, det er lav dødelighet, og det synes som om smitten reduseres i Mexico. Men smittefaren avblåses ikke, den vil bre seg til Norge, og de som har ansvar for beredskapen skal konsentrere seg fullt om den», sa Larsen på en pressekonferanse på mandag, ifølge NTB.
Artikkelen er hentet fra Ny Tid nr. 18, 8. mai 2009.