Foto: © Rglinsky | Dreamstime.com

– Overraskende balansert

30.01.2009 08:54 – Av Mathias Rongved

Med unntak av noen mindre brudd på våpenhvilen har krigshandlingene på Gazastripen tatt slutt, og journalister har igjen sluppet inn på det okkuperte området. Siden Israel i praksis plomberte området mens krigshandlingene pågikk, har det inntil nylig vært svært utfordrende for utenlandske journalister å dekke krigen. De ble stort sett stående på israelsk område uten tilgang til sivilbefolkningen i Gaza. Dermed ble de to norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse, som befant seg på et sykehus i Gaza by, i svært stor grad brukt av norsk og internasjonal presse.

Også norske journalister ble nødt til å dekke krigen fra langt hold, men Torbjørn Røe Isaksen, førstekandidat for Telemark Høyre og redaktør i tidsskriftet Minerva, mener likevel at norsk presse hadde en balansert dekning av krigen.

- Jeg synes pressen var overraskende balansert når konflikten først var i gang og brakte historier også om den israelske sivilbefolkningens lidelser. Det var også positivt at pressen selv diskuterte bruken av de norske legene som analytikere fremfor bare øyenvitner, sier han.

Men Røe Isaksen mener at norsk presse ofte har et fastlåst bilde av hvem som er overgriper og offer.

- Pressen lener seg i stor grad på en fast mal i konflikten - Israel som overgriper, palestinerne og Hamas som ofre - uten at bakgrunnen problematiseres. Jeg er enig i mye av kritikken mot Israel, men synes det er underkommunisert at Hamas nekter å anerkjenne Israels rett til å eksistere og spiller russisk rullett med den palestinske sivilbefolkningen, sier Røe Isaksen.

- Selvsagt ikke balanserte

Tidligere kulturminister og KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland er nå kirkeverge i Oslo. Hun mener at det er vanskelig å gi balansert dekning av en slik krig.

- Alle inntrykk media gir oss er overveldende. Selvsagt er de ikke balanserte, hvem kan være det midt i krigen? Jeg har lyst til å gi honnør til Sissel Wold og Odd Karsten Tveit i NRK for gode reportasjer. Det er sikkert mange andre jeg kunne ha trukket fram, men nevner disse spesielt fordi de, spesielt Tveit, i visse miljøer har hatt ord på seg for å være svært så ubalanserte.

I etterkant av krigen på Gazastripen kom Fremskrittspartiets formann Siv Jensen med ramsalt kritikk av medienes bruk av legene Mads Gilbert og Erik Fosse som kilder. Svarstad Haugland ser derimot ikke på dette som spesielt problematisk.

- Jeg beundrer alle frivillige, uavhengig av politisk farge, som reiser ned og gjør en innsats for de sårede. Det som burde plage Siv Jensen mer enn at Gilbert og Fosse refererer det de opplever, er at det er ingen med Frp-sympati som ofrer liv og helse i solidaritet med utsatte grupper. Kanskje eksisterer de, men jeg har ikke hørt eller lest om dem. Det burde også plage henne at journalister ikke slapp inn i Gaza for å referere det de så, sier hun.

Nøytralitet?

I midten av januar presenterte analysebyrået Retriever en rapport hvor det ble hevdet at 80 prosent av den norske medieomtalen av Gaza-krigen kunne karakteriseres som nøytral, mens 15 prosent var «propalestinsk» og fem prosent «proisraelsk». Dersom et innslag tok til orde for at én av partene hadde et større ansvar enn den andre, ble det kategorisert som tendensiøst.

Leder av Sosialistisk Ungdom, Mali Steiro Tronsmoen, er provosert over metoden, og mener Retrievers undersøkelse åpner for en debatt om nøytralitetsbegrepet.

- Jeg mener undersøkelsen til Retriever bidrar til å tåkelegge og fjerne fokus fra fakta i saken. Den viser en totalt manglende forståelse av hva som har skjedd i Gaza. Når én part faktisk har mer ansvar enn den andre, kan det ikke være ubalansert å påpeke det. Det er ingenting ved Hamas' rakettangrep som gir Israel rett til å gå utover humanitærretten, noe ingen kan bestride at Israel har gjort, sier Tronsmoen.

Hun påpeker at israelske regjeringskilder til stadighet kom til orde i pressen, mens Hamas-lederskapet var fraværende. Dermed blir også kildebruken et element i spørsmålet om balansert dekning.

- Skal man ta utgangpunkt i at det er to parter som kriger - Israel og Hamas - og så tenke at det balanserte er at disse partene kommer like mye til orde? Det kunne være et naturlig mål. I så fall er norsk dekning ubalansert i favør av Israel. Mens Tzipi Livni og talspersoner fra den israelske hæren får uttale seg i alle nyhetssendinger, har jeg totalt bare sett en liten håndfull intervjuer med Hamas-representanter, sier hun.

Leserombud i Bergens Tidende, Terje Angelshaug, mener det er vanskelig å svare på om dekningen av krigen var balansert, men påpeker at norske journalister ofte lener seg mot venstresiden.

- En rekke undersøkelser har vist at flertallet av norske journalister sympatiserer med partier på venstresiden. I disse partiene er støtten til palestinerne svært sterk. Sannsynligvis er situasjonen den samme blant flertallet av norske journalister - også nyhetsjournalister som dekker Midtøsten-konflikten, sier han.

Kommentarer

Olav, 30.01.2009 10:15
Pressedekningen var overhode ikke balansert. Svært sjelden kom det frem at årsaken til Israels angrep på Hamas var på grunn av rakettangrep fra Hamas på sivilbefolkningen i Israel. Dette hadde pågått i mange år. Israel hadde vært tåmodig lenge, men det finnes grenser for alt. Det er tydelig at pressen er venstreorientert og pro-palestinsk

Hans G, 30.01.2009 10:34
Det er svært viktig at det beste ikke skal bli det godes fiende. Selv om det ikke finnes noen ideell balanse eller total nøytralitet, må det være idealer nyhetmediene aldri må gi opp. Det verste er derfor å si at det er "meningsløst å snakke om balanse og nøytralitet i krig". Det er tvert i mot aldri viktigere å strebe etter balanse og nøytralitet enn under en krig, aldri er det viktigere å holde hodet kaldt og være rasjonell og lyttende, for det er de sterke følelsene som driver krigene psykologisk.

Mali STeiro Tronsmoen, 30.01.2009 11:40
Jeg synes de fleste norske mediene har vært ivrige til å videreformidle Israels påstander om at det var rakettene som fikk Israel til å angripe nå. Men få har problematisert at disse rakettene over en åtteårsperiode kun har drept 19 mennesker, mens Israel altså massakrerte 1300 palestinere i disse angrepene. Da bør man spørre seg om unnskyldninga med rakettene er holdbar. Få medier har belyst at Israel med jevne mellomrom utsetter palestinerne for denne typen uproporsjonale og svært dødelige angrep, i strid med folkeretten, og at krigshandlingene fra Israel ikke er noe nytt som kom med Hamas. Jfr spesielt massakrene på Vestbredden i 2002 og i palestinske flyktningleire i Libanon i 1982. Det er historieløst å påstå at denne krigen handlet om Hamas. Det vi har vært vitne til er en okkupasjonsmakt som på det groveste har massakrert den okkuperte befolkninga for å kommunisere at at enhver form for motstand mot de stadig mer ulevelige forholdene i de okkuperte områdene vil bli slått hardt ned på. Jeg vil oppfordre de som påstår at norsk presse er venstreorientert, pro-palestinsk og ubalansert til å dra til Israel og de palestinske områdene og se selv, og så etterpå vurdere hva som er en balansert framstilling av denne konflikten.

Anna, 30.01.2009 16:28
Helt enig med SU-leder Mali Steiro Tronsmoen: Helt absurd analysegrunnlag byrået Retriever bruker! Å kategoriske det som tendensiøst om man tar til orde for at én av partene hadde et større ansvar enn den andre er skivebom når det gjelder en okkupasjon! Jeg er overrakset over at media ikke har vært bedre å åskille mellom antisionisme og antisemmitisme. Kåre Willoch har vært /er meget ryddig her!Flott at en KRFer som Valgerd Svarstad Haugland har et så nyansert syn som ovenfor referert. Siv Jensen har fått rikelig med mediedekning. Det er å håpe at hun har bidratt til å avsløre seg selv jf. hva Svarstad Haugland sier om henne.

Linnea, 30.01.2009 19:27
Jeg er mer kritisk til at norske og vestlige medier ennå enn gang har falt for Israels utspekulerte strategi for å få verdens oppmerksomhet rettet mot seg. Jeg er meget kritisk til media som så ensidig fokuserte på krigen i Gaza, og totalt utelukket dekning av andre kriger i verden, som også pågår. Det er avskylig det som har skjedd og skjer i Gaza, og det er nok engang Israel som får all oppmerksomhet, uansett! Israel bryr seg ikke om at oppmerksomheten er negativ. Jeg oppfatter dette som en grotesk storpolitisk taktikk, timet i forhold til presidentskiftet i USA. Og hva har så USA med dette å gjøre? USA og Israel er så tett sammenflettet økonomisk og politisk, at til og med i innsettelsesseremonien av president Obama, klarte den første presten som talte, snike inn Israel i sin tale. Jeg er selvfølgelig interessert i at mediene dekker krigen i Gaza så balansert som mulig, men jeg er mer interessert i at mediene er til stede og dokumenterer for verdenssamfunnet, urett og kriger som herjer andre steder i verden, samtidig. Hvorfor sto pressekorps i kø for å dekke akkurat denne krigen? Ville det ikke vært nok med noen utvalgte presseteam der, de øvrige, som allikevel ikke fikk komme inn i Gaza, kunne bidratt til at åpne øynene for verden, for de mange andre kriger og urett som foregår mot mennesker andre plasser i verden nå. Israel lykkes gang på gang med sin oppmerksomhetsstrategi, og det på palestinske liv og andre konflikter sin bekostning. Som konflikten i Burma hvor de som kjemper sin frihetskamp, uten våpen, også fortjener verdens oppmerksomhet og hjelp, krigene i flere Afrikanske land og Tamilenes kamp, bare for å nevne noen.