Medieoppgjøret

19.01.2009 14:42 – Av Mathias Rongved

Denne uka lanserte Ny Tid og Ukeavisen Ledelse nettstedet mediekritikk.no som i tiden framover skal sette et kritisk søkelys på norske medier. Ukentlig vil vårt faste mediepanel kommentere aktuelle hendelser og tendenser i mediebildet. Medlemmene av mediepanelet møttes til en samtale om tilstanden i norsk media i året som gikk, og for å spå om utviklingen i 2009.

- 2008 var preget av to ting. Det ene var at nettjournalistikken har overtatt den løpende nyhetsdekningen. Det så vi særlig i Ramin-Osmundsen-saken. Hvis man da ikke fulgte med på nettavisene fra halvtime til halvtime, så kom man veldig fort bakpå, sier kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø, og legger til:

- Det andre er at fjoråret var veldig preget av å være etikkens år, det handlet om etikk og moral. Jeg tror det kommer til å fortsette i år også: sammenhengen mellom liv og lære, sier han.

- Massesuggesjon

Leder av Sosialistisk Ungdom, Mali Steiro Tronsmoen, mener at media ofte jakter i flokk og koker suppe på en spiker, og at det er en tendens som blir forsterket av nettavisenes kamp om å være først med det siste.

- I stedet for fokus på etikk, føler jeg at vi har fått en avpolitisering av mediene. I nettmediene ser det ut til å være en massesuggesjon. Det er viktig å være først, og det er viktig å være det stedet man må sjekke. Jeg synes måten Saera Khan-saken ble tatt på viser dette. Jeg syns det er en skandaløs sak, sier Tronsmoen om saken der stortingsrepresentant Saera Khan ble tatt i å bruke Stortingets telefon til å ringe spåkoner.

- En glitrende sak. Glitrende journalistikk, skyter Aabø inn. Tronsmoen er ikke enig.

- Jeg synes det er tragisk å se hvordan noe som er så lite viktig for det politiske Norge blir dekket på en sånn måte. Jeg synes også det er interessant å se medienes dekning av det som har skjedd på Karl Johan med uro og bråk etter demonstrasjonene. Mediene er med på å skape et bilde av bråk fordi det er spennende journalistikk, sier hun.

Tronsmoen mener også at pressejaget mot personer i utsatte stillinger kan medføre at folk kvier seg for å tre inn i offentligheten.

- Jeg synes at man har sett gjentatte eksempler på at man angriper kvinner i maktposisjoner på delvis helt usaklig grunnlag, sier Tronsmoen og trekker fram sakene som omhandlet Manuela Ramin-Osmundsen, Åslaug Haga og Saera Khan. Et slikt pressekjør kan gjøre at folk velger å ikke påta seg offentlige roller, mener Tronsmoen.

- Jeg synes man legger opp til en offentlighet hvor kun de mennesker som har tykk hud har lyst til å delta. Som ung kvinne var jeg veldig betenkt i forhold til å takke ja til å gå ut i en medierolle, fordi jeg ikke vet om jeg er perfekt nok og har gjort få nok feil og alltid vil svare riktig i pressen. Om dette vil gå bra. Jeg synes pressen skal tenke litt på hva slags mennesker de vil skal ta skrittet ut i offentligheten, sier hun.

Aabø er igjen uenig:

- Jeg synes nå du gjør dette til et spørsmål om kjønn. Det handler jo ikke om det. Det handler om hvilken posisjon man har og hva man da gjør. De sakene du her nevner er jo eksempler på glitrende journalistikk. Det handler om grove overtramp og tillit i samfunnet. Denne Khan-saken handler jo om økonomisk utroskap mot Stortinget, sier Aabø.

Fordummende

Statsviter og tidligere soussjef på slottet, Carl-Erik Grimstad, har denne uken fått føle Ari Behns entusiasme og raseri på kroppen, presentert på VGs forsider. I VG sist lørdag anklaget Behn, Grimstad for å ha «brukt tiden på å spre tabloid svada, sladder og unøyaktigheter om monarkiet og familien min», og hevdet at Grimstad i 1993 ikke fikk fornyet kontrakten som soussjef fordi han skal ha vært storforlangende. Grimstad mener den slags journalistikk er fordummende.

- Jeg er tvunget inn i dette rommet hans. Og jeg hater det. Jeg hater det fordi det oppstår i en situasjon hvor vi burde bruke tid på helt andre og mer vesentlige problemer, sier Grimstad.

Han mener saken ikke ville blitt trykket dersom kilden hadde vært en mindre kjent person.

- VG fikk en sak basert på en kilde som igjen baserer sine opplysninger på en udokumenterbar, anonym kilde, og har ikke vært i stand til å verifisere opplysningene. Jeg kan dokumentere at de er usanne, fordi jeg sto i stillingen et halvt år lengre enn jeg hadde i kontrakten. Hvis jeg hadde valgt å ikke kommentere dette, ville VG da lagt bort saken, som de hadde gjort dersom kilden hadde vært en totalt ukjent person?, spør Grimstad retorisk.

- Nei, de ville trykket det, og jeg ville blitt stående igjen som svarteper. Det er helt absurd at i den situasjonen vi er i nå, hvor vi burde bruke kreftene på å skrive om vesentlige ting, så bruker VG plass på dette, sier Grimstad.

Han understreker at VG har gjort det beste ut av saken slik de fikk den forelagt, men er kritisk til at NRK valgte å bruke sendetid i RedaksjonEN på saken, i stedet for å intervjue Gaza-legene Mads Gilbert og Erik Fosse.

- Her er vi inne på noe som er underdebattert i Norge. Nemlig at kongehuset lever i et merkelig grenseland mellom statsliv og underholdningsbusiness. Og Ari Behn og Märtha Louise konkretiserer dette, sier advokat Ingjald Ørbeck Sørheim.

Muligheter i krisen

Panelet er enige om at nettavisene blir stadig viktigere, på godt og vondt.

- Tidligere var du ikke en ordentlig journalist hvis du jobbet på nett. Den holdningen er komplett forsvunnet, sier Gwladys Fouché, som skriver for The Guardian, AFP og Le Croix. Hun ser muligheter i krisen, fordi media blir tvunget til å endre sine arbeidsmåter.

- Jeg tror vi vil få mer samspill med leserne, større bruk av bloggere, mer video, flere lysbildeshow, og en fortsettelse av nedgangen i den trykte pressen. I USA ser vi at Christian Science Monitor, som er en respektert riksavis, ikke lenger kommer ut på ukedagene. De har en helgeutgave og kommer ellers kun ut på nett. Det kan også bli situasjonen for enkelte norske aviser i framtiden, sier Fouché.

Hun mener norsk presse ofte er for snevre i møtet med internasjonale saker.

- Når jeg går på internasjonale pressekonferanser i Oslo, og viktige folk som Clinton eller Blair kommer, og temaet er Midtøsten eller HIV/AIDS, så kan du være fullstendig sikker på at det første spørsmålet fra pressen er «Mr. Clinton, hva synes du om Norge?» Det er et så tomt spørsmål. Hva skal de svare? At de hater Norge og aldri kommer tilbake?

Fouché ser et lyspunkt i dekningen av den pågående Gazakrigen.

- Jeg tror folk er interessert i kompliserte internasjonale saker. Se på Gaza, jeg synes situasjonen der dekkes godt. Man får alle forskjellige vinkler, man møter palestinere og israelere, vi får politisk analyse og dekning fra bakkenivå. Hvorfor dekkes ikke alle utenrikssaker slik? spør Fouché.

Ingjald Ørbeck Sørheim mener det er grunn til å kritisere media både for de sakene som dekkes uten at de er spesielt viktige, og for de viktige sakene som ikke dekkes i tilstrekkelig grad. Her trekker han spesielt fram konflikten i Kongo, som i årevis har fått marginal dekning, til tross for at flere millioner har mistet livet.

- Vesentlighetskriteriet er et hovedpoeng, unnlatelsessyndene er et annet hovedpoeng. Jeg tror på det rumenske ordtaket: 2009 blir et gjennomsnittsår: verre enn 2008, men bedre enn 2010, sier Ørbeck Sørheim.

Kommentarer

Brit Ring Opjordsmoen, 20.01.2009 10:00
Jeg synes dere skulle ha med i panelet deres en kvinne som har vært eksponert i mediene fra ung lovende politiker på slutten av 70-årene til en meningspåvirker i ledelsesmiljøer i Norge. Sommeren 2006 vikarierte jeg som daglig leder i DIXI - ressursenter for voldtatte - og initierte en debatt som gikk hele sommeren i mediene. Jeg benyttet konfliktkriteriet som jeg lært mye om da jeg tok et nettstudium om journalistikk på nettet i 2004. Jeg stiller meg til disposisjon! Mvh Brit Ring Opordsmoen

Knut, 07.04.2009 00:35
Ey, Brit, du må lære deg å skrive etternavnet ditt først.