NUPI-direktør Jan Egeland mener det er for mange medier i Norge.
Egeland sier i et intervju med Journalisten at det er for mange små norske medier som driver klipp-og-lim-journalistikk.
– Vi har gått fra å ha for få medier til nå å ha for mange. Det er for mange knøttsmå redaksjoner som driver og skriver av hverandre, som skal ha klikk-klikk-uttalelser fra meg og andre på radio, på nettet og i avisform. Det er helt klart at det var for dårlig i sin tid da vi hadde Den Kongelige Norske Dagsrevyen og fire-fem aviser i Akersgata, og det var liksom de som drev med nasjonal journalistikk, men nå er det for mange. I tillegg til økningen på nett og radio/tv, har vi hundrevis av fagblader, så hvis man har sagt noe som blir lagt merke til, kan det plutselig være 30 medier som skal ha den samme uttalelsen om igjen, sier Egeland.
Egeland, som tidligere har arbeidet som nødhjelpskoordinator for FN, mener internasjonale kriser ikke får den dekningen de bør.
– Det er som et lotteri. Hver kveld spiller 50 kriserammede folk lotto om
vår oppmerksomhet, hver neste morgen er det bare en vinner. Ofte er det
den samme om og om igjen. De fleste taper hver eneste kveld. For meg er
det gåtefullt. Jeg var invitert til å forelese på Newspaper Exchange i
Istanbul i 2006. Da sammenlignet jeg dekningen av Kongo og Michael
Jackson i amerikanske medier. Forholdet var tusen til en, det var altså
tusen ganger mer om denne celebritetens pedofilitiltale enn om verdens
største krig. Og her var amerikanske medier representative for resten.
Det retoriske spørsmål til norske redaktører blir om de er sikre på at
leseren eller seeren vil ha gjennomgang nummer 1000 om tiltalepunktene
i Orderud-saken eller den første saken om at 20.000 kidnappede unger i
Nord-Uganda nå kan komme hjem.