Under ullteppet med Storberget
Når en topp-politiker velger å invitere pressen til de grader inn i sin
private sfære, kan han ikke vente noen avstand neste gang det blåser
opp til storm, skriver Terje Angelshaug.
Justisminister Knut Storberget er tilbake på arenaen etter fire ukers sykmelding. Da han ble syk, var kritikken mot mediene nok en gang sterk fra mange kanter, også i dette forum.
Men når en skal vurdere medienes interesse for en politiker i vanskeligheter, bør en ta med i vurderingen hvilket forhold politikeren har hatt til pressen før krisen inntraff. Vi ser til stadighet eksempler på politikere som blir mer opptatt av å være synlige i mediene enn av å jobbe grundig med viktige politiske spørsmål, såkalte utspillpolitikere som tar en sak på hælen uten å være altfor opptatt av å sette seg skikkelig inn i den.
Knut Storberget har i alle år som politiker, og lenge før han kom i regjering, dyrket forholdet til pressen. På Stortinget var han en utpreget utspillpolitiker og som statråd har han tydelig utviklet et tett forhold til mange redaksjoner. Det var ikke mange uker som passerte uten at han var på skjermen i en eller flere kanaler.
Dette tette forholdet ble kanskje tungt å håndtere da sakene havnet på tverke. For han kan jo ikke vente at journalistene forsvinner og mister interessen når han roter det til for seg.
Nå er statsråden altså tilbake. Og han har ikke mer enn varmet statsrådsstolen igjen før han er på første side i Dagbladet sammen med konen. Avisen er tydeligvis invitert inn i stuen, nesten inn under ullteppet Storberget har varmet seg på i fire uker nå.
Når en topp-politiker velger å invitere pressen til de grader inn i sin private sfære, kan han ikke vente noen avstand neste gang det blåser opp til storm. I Storbergets tilfelle tror jeg det gamle ordet om at som man reder, ligger man, må ha gyldighet.
Kommentarer
GW, 01.04.2009 13:25Så i følge Terje Angelshaug kan pressens Vær Varsom-plakat settes til side hver gang noen i den offentlige sfære er korttenkt nok til å "invitere pressen inn under ullteppet"? Det er pussig at disse retningslinjene ikke etterleves mer enn de gjør - men skulle man ta hensyn til dem får man jo ikke de sensasjonelle oppslagene man tross alt lever av å selge. Eller hva, Angelshaug? Les gjennom den samme plakaten en gang til, merk deg spesielt 3.9 og 4.3, sett deg så ned og skriv denne "artikkelen" igjen. Kjenn etter om du ikke kjenner et stikk. Det kan være samvittigheten din, hvis du er riktig heldig. Det er lett å oppfatte kommentaren din som skremmende kynisk. Det hadde vært noe annet dersom du hadde problematisert dette til justisministerens (og andres) fordel, men dette bærer preg av at du mener at han bare kan ha det så godt når han gjør slik han gjør. Grøss. Jeg håper at jeg aldri utsettes for det menneskesynet du her representerer.
Terje Angelshaug, 01.04.2009 14:29Poenget mitt som du CW, behendig unnlater å kommentere, er at politikere og andre kjente personer også har et ansvar for hvordan forholdet til pressen er. Ettersom du er opptatt av Vær Varsom Plakaten, bør du kanskje lese dens første kapittel en gang til. Der finner du noe om pressens rolle. I tilfellet Storberget mener jeg pressen stort sett oppfylte den rollen. Og det er bare den saken jeg har kommentert. Vi kan gjerne diskutere mitt mennekesyn, men akkurat i denne sammenheng er det like relevant å drøfte hvordan du mener pressen skal opptre lojalt i forhold til den rollen pressen har i samfunnet.
GW, 01.04.2009 15:12Så spennende at ryggmargsrefleksen din er forsvar - ydmykhet har vel aldri vært norske journalisters mest fremtredende personlighetstrekk. Fordi om Hr. Storberget skulle være så blåøyd å invitere deg og dine likemenn under ullteppet, så betyr det faktisk ikke at dere bør hoppe innunder det forteste dere rekker. Men slik er det vel når fokus har skiftet fra saker med nyhetsverdi til saker med mer underholdningspreg. Dette er ikke den første saken hvor mennesker som har vært i, eller er i, en vanskelig livssituasjon blir jaget til det siste. Det blir heller neppe den siste. Men vi får vel de journalister vi fortjener.
Terje Angelshaug, 01.04.2009 15:21Så var det spørsmålet mitt da. Det glemte du visst i din unyanserte, forutsigbare fremstilling av journalister. Jeg kan gjenta det. Hvordan mener du journalister skulle oppfylt sin samfunnsrolle i sakene som Storberget hadde problemer med? Hvis du tar deg bryet med å svare, er det kanskje mulig å få til en relevant diskusjon om journalistikken i denne saken.
GW, 01.04.2009 21:24Jeg ser på ingen måte problemet med å sette fokus på de saker hvor Storberget satt med det øverste ansvar, f.eks. i Hijabsaken. Det er en av pressens oppgaver å belyse samfunnsforhold som kan tenkes å være kritikkverdige, eller som er forsøkt unndratt offentlig debatt og oppmerksomhet. Det er når man, som du mer eller mindre elegant uttrykker det, "inviteres inn under ullteppet" av en mann som nyss har hatt en krise at jeg synes at gangsynet er endel begrenset. Det jeg reagerer aller mest på er at du i tillegg er såpass freidig at du legger ansvaret på Storberget, og at du synes å konkludere med at "er'n så dum så kan han bare ha det så godt, ansvaret får'n ta sjøl". Dette oppfatter jeg som en ansvarsfraskrivelse fra din side, og uttrykker en kynisme jeg ikke kan forstå er representativ for den standen du mener å tilhøre. Hva angår at jeg i ditt hode er forutsigbar og unyansert: jeg tror at du har ganske mange kolleger der ute som reserverer seg fra det ullteppet du så villig kryper under - problemet er da at den artikkelen da aldri blir skrevet, og følgelig ser man da heller ikke resultatet av den enkelte journalist hensynstagen. I mens skriver du og dine likemenn det dere makter, og tenker at han kan takke seg selv. Det er en usmakelig rovdyrjournalistikk som de fleste med skamvettet i behold vil betakke seg for. Jeg beklager virkelig dersom jeg har tråkket på dine ømme tær, men det synet du her slår til orde for i forhold til mennesker i medias søkelys synes jeg er problematisk. Men det lever du sikkert godt med...?
Terje Angelshaug, 02.04.2009 09:55Takk for svar. Slik jeg oppfatter deg, er vi altså enige om at pressen stort sett gjorde jobben sin i forhold til Storberget før han ble sykmeldt. Det betyr ikke at jeg ikke forstår at trykket måtte oppleves voldsomt for ham. Så til dette ullteppet. Poenget mitt, som jeg må ha fått dårlig frem, er at det er en sammenheng mellom en maktpersons forhold til pressen og måten vedkommende blir omtalt på. De fleste politiske ledere som lykkes, har et meget bevisst forhold til mediene. De bruker pressen og lar seg bruke av den. De beste finner her en balanse. Kanskje Jens Stoltenberg er et eksempel på det. Storberget har brukt pressen, utvilsomt utviklet et omfattende kildenett, ja, kanskje har han utviklet vennskap med adskillige pressefolk i prosessen. Dette var en svært vellykket strategi så lenge han lyktes. Han ble positivt omtalt i mediene og betraktet som en av regjeringens sterke kort. Han fikk "betalt" for åpenhet og tilgjengelighet. Da lykken snudde og han rotet til den ene saken etter den andre, ble nærheten til pressen trolig et større problem for Storberget enn den ville vært for en statsråd som har større avstand til journalistene som arbeidsstil. Mitt resonnement er bare at Storberget, gjennom sin mediestrategi, gjorde det vanskelig for seg selv da problemene kom. Jeg kommenterte Dagblad-oppslaget fordi det, etter min mening, illustrerer hvilket forhold Storberget fortsatt ønsker å ha til pressen. Jeg hadde ingen sans for oppslaget, men poenget mitt er at en politiker som slipper tabloidpressen inn i sofakroken, som ledd i en strategi for å bygge seg opp igjen, bør vite at det kan få ubehagelige konsekvenser. Storberget bør absolutt forstå det. Når du jobber med åpen stuedør, kan du ikke låse og lukke når ting går deg imot. På denne bakgrunn mener jeg det er saklig grunnlag for å si at justisministeren selv har valgt en mediestrategi som fikk konsekvenser for trykket han ble utsatt for i vinter. Det fritar ikke journalistene for de forpliktelser Vær Varsom Plakaten pålegger dem, selvsagt ikke. Til din informasjon kan jeg opplyse at jeg aldri har vært under ullteppet til noen politiker. Jeg har heller aldri hatt noe ønske om det. Jeg har bare forsøkt å si noe om hvordan samspillet mellom politikere og presse gjerne fungerer. Jeg synes mediedebatten altfor ofte blir for generelle, med blant annet karakteristikker av journalister. Det forhindrer ikke at jeg har som mitt daglige virke å kritisere jobben journalister gjør. Da forsøker jeg å være konkret og invitere til dialog om de mange etiske dilemmaer journalistikken byr på.
GW, 02.04.2009 10:35Takk for opplysende og klargjørende presisering. Da forstår jeg hva du mener, og ser klart poenget ditt. Jeg mener likevel at pressen har et ansvar for å ivareta folk som åpenbart har vansker med å sette grenser selv, men jeg annerkjenner også at det er et stykke mellom realitet og ønsketenkning. Jeg setter videre pris på at du tok denne debatten, og forstår med det at du er en mann som ikke går av veien for en frisk polemikk. Vennlig hilsen GW.
GW, 02.04.2009 11:01Takk for opplysende og klargjørende presisering. Da forstår jeg hva du mener, og ser klart poenget ditt. Jeg mener likevel at pressen har et ansvar for å ivareta folk som åpenbart har vansker med å sette grenser selv, men jeg annerkjenner også at det er et stykke mellom realitet og ønsketenkning. Jeg setter videre pris på at du tok denne debatten, og forstår med det at du er en mann som ikke går av veien for en frisk polemikk. Vennlig hilsen GW.
Truls, 03.04.2009 03:28Det er egentlig mer interessant a diskutere hvorfor media gjennom mer enn tre aar lot vaere aa stille kritiske spoersmaal til Storberget - han slapp veldig lett unna ved aa vaere utspillspolitiker som i liten grad leverte resultater.
Kristian, 07.04.2009 00:20Flotte kommentarer her!
kare, 12.04.2009 03:54bildet av storberget og kona er et dagbladet-arkivfoto. Godt lurt.