VG sitt forsøk på å senda Høgre ut på glattisen lukkast ikkje. Kanskje har Høgre hatt nok av leiarstridar, stridar som oftast øydelegg valkampar, skriv Valgerd Svarstad Haugland.
Før helga kunne vi lesa at Per Kristian Foss ikkje var uvillig til å bli Høgre sin statsministerkandidat. Ny stor leiarstrid kunne lett blitt resultatet. Mange veit, og VG har også skaffa undersøkingsresultat som viser, at Per Kristian har mange støttespelarar. Lars Sponheim har også sagt at han føretrekk Foss som statsminister i ei ny regjering. Nytt bråk kunne lett oppstått.
Etter kvart kom det fram at Foss hadde svart på denne utfordringa i eit internt møte under nominasjonsprosessen i Oslo Høgre. Han hadde altså ikkje vore illjoal. Foss hadde også sagt at han kunne vera kandidat dersom Erna Solberg trakk seg eller dersom ho oppfordra han til å ta på seg denne oppgåva. Foss gav eit opplagt svar, spør du meg, men det kunne lett ha blitt bråk av det. Og VG forsøkte nok å laga bråk av det, men dei lukkast ikkje. Dei tillitsvalde i Høgre var lojale. Dei støtta opp leiaren sin fullt og heilt. Det var herleg å sjå – for ein gong skuld – at VG ikkje klarte å laga bråk. Partiet Høgre besto testen – denne gongen.