Det skjedde i virkeligheten

06.02.2009 07:41 – Av Carl-Erik Grimstad

På slutten av 70-tallet foreslo en gruppe studenter, jeg blant dem, at vi skulle legge opp Philip Roths roman Our Gang på pensum i amerikansk litteratur. Romanen er en satirisk skildring av Nixon-administrasjonen skrevet tre år før Watergateskandalen i 1974.

Boken er et glimrende tidsbilde på presidentens vanstyre og sviktende popularitet. Jeg husker godt professor Per Seyersteds avslag på vårt forslag, ord som jeg nå og da har brukt i andre sammenhenger: «Av og til er virkeligheten sterkere enn fiksjonen». Så gikk tretti år.

Torsdag, 5. februar, var jeg til stede på Litteraturhuset i Oslo ved lanseringen av boken Innsyn, Arne Jensens og Finn Sjues viktige bok om den nye offentlighetsloven. Boken er både en lærebok og et viktig innspill i debatten om demokratiske rettigheter.

I journalistkretser er de to forfatterne for en slags kjendiser å regne - fra sine utsiktsposter i redaktørforeningen og journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo har de kunnskaper og posisjoner som gir dem en helt spesiell bakgrunn for å uttale seg. Presse-Norge ville vært fattigere uten dem.

Ca. 20 mennesker fulgte lanseringen og det påfølgende berikende ordskiftet. Temaene sirklet rundt journalisters sviktende kunnskaper og interesse for innsyn i offentlige dokumenter. Ikke minst var vi innom informasjonsrådgivernes funksjon som (tette) filtre i informasjonsstrømmen fra det offentlige til publikum - som når alt kommer til alt betaler lønnen deres.

I panelet satt kunnskapsrike personer som Lars Haltbrekke, leder i Naturvernforbundet, datadirektør Georg Apenes og Nittedals ordfører Mette Tønder. Sistnevntes innsikt i offentlighetsprosessen i egenskap av jurist og nyvalgt ordfører i en periode da kommunen hadde særlige utfordringer i en overgrepssak på en av bygdas skoler, er verdt en bok i seg selv. TV-opptak fra ordskiftet kan sees på www.journalisten.no. (all honnør til fagbladet for dette).

20 mennesker gikk litt klokere fra lanseringsbegivenheten i regi av IJ-forlaget, et forlag uten bokhandlerkjede i ryggen. Boken er for en suksess å regne dersom den selger mer enn 250 eksemplarer, med andre ord.

Vollviks PR-suksess 

Tre meter unna lanseringen av Innsyn var rundstykkene fetere, plakatene mer prangende og salen fullere. For i konferansesalen tvers over gangen lanserte samtidig en kjent finansmann boken Idar Vollvik om PR, med undertittelen (antakelig seriøs ment): Det kunne ikke skjedd i virkeligheten.

Mer enn fem ganger så mange tilskuere der, må vite. Jeg rakk siste halvtimen av forestillingen før fotografer og journalister strømmet til for å få sin lille, eksklusive bit av Vollvik. For å rettferdiggjøre at jeg fikk med meg et gratis anmeldereksemplar, sakser jeg følgende fra bokens forord, skrevet av de to medforfatterne Trond Blindheim (rektor på Markedshøyskolen) og PR-rådgiver Trond Albert Skjelbred (partner i Nor PR):

«Vi har diskutert Idars mange medieutspill og PR-stunt med studenter og publikum over det ganske land. Tro oss: Ikke et eneste av hans utspill var hurlumhei, eller gjort bare for moro skyld. Alle utspillene, selv de sprøeste av dem var veloverveide og gjort med tanke på å få kunder og tjene penger.»

Å lure journalister 

Temaet er «Hvordan lure en journalist», med andre ord (bare kjøp en Koenigsegg, for eksempel...) Det dreier seg om den regisserte virkelighet, publikumsbedrageri i vinnings hensikt. Derfor er det heller ikke tilfeldig at boken gis ut i det Vollvik er i ferd med å stable nok et selskap på beina («vi kommer til å være super-billige»).

Så jeg ikke til og med Se og Hør der? De to middelaldrende forfatterne over gangen, med litt blekere fjærprakt, hadde selvsagt lite å stille opp mot finansmannens medieappell. Sant å si så Jensen og Sjue litt pjuskete ut der de satt tett sammenklumpet bak det fullsatte møtebordet og måtte slåss om ordet med en strengt demokratisk innstilt ordstyrer og et snakkesalig panel.

Vollvik, derimot, satt tilbakelent bak sin mikrofon, uklanderlig og riktig antrukket for anledningen - ikke et hår gredd feil på hans velfriserte hode. De få tilløpene til kritikk fra salen ble elegant parert og parkert som en blitzer i Davos. «Æ e' it' så fillosofisk ta mæ - æ e'berre opptatt a' å sæll produkta, æ», sa Idar. Og publikum applauderte og det vertikalt integrerte Cappelen Akademisk (!) som åpenbart også er mest opptatt av «å sæll produkta» telte kroner. Gudene vet hva som ikke kan markedsføres som akademisk for tiden!

De av oss som er mest opptatt av sannhetskriteriet i journalistikken, vi som føler behov for å se igjennom staffasjen for å få øye på noe ekte, en ubearbeidet følelse eller mening, gjorde lurt i å holde kjeft, naturligvis. Vi som synes det er viktigere å kle av makten i stedet for å kle på den og føler ubehaget komme nærmere for hver iscenesatte virkelighet vi møter, bør følge Paulus' råd til kvinner: ti i slike forsamlinger!

Men av og til er ikke sannheten til å holde ut.

Skjelbred, Blindheim og Vollvik, Idar Vollvik om PR. Det kunne ikke skjedd i virkeligheten Cappelen Akademisk Forlag

Jensen og Sjue, Innsyn. Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene, IJ-forlaget

Kommentarer

Trond Blindheim, 06.02.2009 10:21
God iakttakelse, og det skjedde i virkeligheten!

Trond Blindheim, 06.02.2009 11:34
Dyktige medieforskere som Jensen og Sjue har viktige budskap og burde (mer enn andre) vite at de trenger PR for å få oppmerksomhet omkring sine boklanseringer.

Mona-Kristin Skogstad, 14.04.2009 22:18
Vollvik og hans ditto journalistvenner og informasjonsrådgivere var hot, nå er det ut. Dette påstår jeg ettersm jeg har vært opptatt av å observere dette som fenomen - et fenomen som var mulig i oppgangstidene Norge var inne i, før det smalt. Jeg spår vi er på vei bort fra det uekte, det menigsløse, det idiotiske, triksene, sladderet, de ubegrunnede ryktene, elendige 'ledere' som ikke kan annet enn å flytte verdipapirer, og knapt nok det på en ryddig måte. Nå etterspørres helved, og godt håndtverk av stadig flere. Så Ludo, Vollvik- blir symbolen på mannen som lever i fortiden med å etterape andres merkeverdi. Slemt sagt, men beviselig har han tatt 2 etablerte merkenavn, til protester. Jeg var én av de kvinnene som hverken fulgte Grimstad ei heller fulgte jeg Paulus' råd til kvinner: ti i slike forsamlinger. Jeg tok opp kampen, og gikk da jeg ikke var så fornøyd med svaret, ei heller herketeknikker med ' slå den du frøken!' tilbake. Jeg ble mer og mer overbevist om at jeg personlig hadde gjort et godt valg som kunde av å bruke Telenor og Netcom, til tross for at dette selskapet hadde suksess og mange 100 tusen kunder, i den tiden som Chess ble skrevet om i aviser og blader. Jo mer som ble skrevet om Vollvik, desto mer var jeg sikker på at Telenor/ Netcom og Tele 2 er telecom leverandører det står mer respekt av ift PR, markedsføring, salgsinnsats, service, ledelse, forretningsmodell og kløkt. En modell som fungerte enda bedre i oppgangstider, enn fort inn i markedet og fort ut. For business og entreprenørskap er så mye mer alvorlig og spennende enn bare å tjene kortsiktige penger, ha kortsiktig suksess og skape egenvinning- for meg er det å gjøre andre gde. De som fortjener å bli gode- som morgendagens vinnere. De følger nemlig spillereglene, og sier ikke til motstanderen ' slå den du frøken!' Og jeg vil heller si til frie gode grundige journalister: Stå opp, så vi kan se dere. Skriv, så vi kan lytte til dere. Og sitt ikke alltid for å bli likt. De beste kampene jeg har tatt, er stående og snkkende. Ikke sittende. Noen kamper bør man ta. Jeg mener dette er lesverdig litteratur for studenter, for å IKKE gjøre som Vollvik. Det kommer en dag hvor omdømme betyr 60- 80% av aksjeverdien i selskap. Jeg gikk i protest fra pressekonferansen med en gang det var snakk om Ludo. Jeg var ikke der for å høre om Ludo. Jeg var der for å forstå hvorfor i all veren en respektabel, dyktig akademisk rektor og fagperson begår karakterdrap av seg selv med å skrive boken om Vollvik. Jeg spiller sjakk, og elsket Chess-musicalen i London skrevet av glimrende nabo'er, Sverige. Suksess avler suksess kun i noen tilfeller. Mamma Mia- for en eventyrlig suksess og for en hyllest til kvinnen! Det burde herrene merke seg :-)