– Helt bak mål

21.01.2009 14:20 – Av Mali Steiro Tronsmoen
Emner: krig, objektivitet

Mens det ble presentert som at norske medier hadde en ubalansert dekning i palestinernes favør, mener jeg det kommer helt an på hvilke indiaktorer man tar utgangspunkt i for hva som er balansert. Retriever har blant annet uttalt følgende om sin egen undersøkelse:

– Oppslag der det for eksempel tas til orde for at én part har mer ansvar enn den andre, er kategorisert som tendensiøse, sier medieanalytiker Kristina Nilsen i Retriever til Aftenposten.no.

Dette er jo helt bak mål! Hvordan kan det være ubalansert å si at Israel er ansvarlige for de krigsforbrytelser de begår!? Jeg mener undersøkelsen til Retriever bidrar til å tåkelegge, fjerne fokus fra fakta i saken, og viser en total manglende forståelse for hva som har skjedd i Gaza.

Når én part faktisk HAR mer ansvar enn den andre kan det ikke være ubalansert å påpeke det. Det er ingenting ved Hamas' rakettangrep som gir Israel rett til å gå utover humanitærretten, noe ingen kan bestride at Israel har gjort (se feks innlegg i Klassekampen mandag av Høyesterettsadvokatene Endresen, Høin og Brygfjeld.)

At denne krigen har utvikla seg til å bli en massakre av over 1300 palestinere, hvor en tredjedel er barn, et stort flertall er sivile, og hvor FNs bygninger, helsepersonell og medisinsk hjelpeutstyr systematisk blir angrepet, er Israels ansvar. Uansett hvordan man vrir og vender på det. I likhet med Høyesterettadvokatene håper jeg at de som er ansvarlige for disse krigsforbrytelsene blir straffeforfulgt og dømt.

For å vurdere videre om dekninga er balansert, må man ta stilling til hvilke mål som er egna til å måle nettopp dette.

Skal man ta utgangpunkt i at det er to parter som kriger, Israel og Hamas, og så tenke at det balanserte er at disse partene kommer like mye til orde? Det kunne være et naturlig måI.

I så fall er norsk dekning ubalansert i favør av Israel. Mens Tzipi Livni og talspersoner fra den israelske hæren får uttale seg på alle nyhetssendinger, har jeg totalt bare sett en liten håndfull intervjuer med Hamas-representanter.

(Fatah er ikke part i denne krigen, tvert i mot har de vist seg som støttende til forsøket på å fjerne Hamas, samtidig som de har kritisert Israel for brutaliteten i krigføringen. De har ikke bidratt til å belyse hvorfor det skytes raketter eller hva Hamas tenker om krigføringen. Slike uttalelser kan ikke regnes som at «den palestinske part» i denne «krigen» har fått uttale seg.)

Et annet mål man kan ta utgangspunkt i er at et liv er et liv. At alle liv er like mye verdt, og dekningen og taletiden som gis til pårørende etter at deres kjære er drept, og til vanlige mennesker for å beskrive den frykt og håpløshet man føler, bør reflektere dette. Da vet vi at drapstallene viser at minst 1300 palestinere er drept, mens bare 13 israelere er drept.

Også på dette punktet er norsk dekning ubalansert, i Israels favør. Israelere i grenseområdene, og ellers i Israel, har kommet mye mer til orde enn tapstallene skulle tilsi.

Jeg kunne fortsatt lenge, for å vise at det kan være mye mer berettiga å hevde at det er Israel som får for mye taletid og at dekninga er ubalansert i Israels favør. Mens vi får se reportasjene hjemme hos israelske familier som har sendt barna sine til fronten, som gråter av bekymring for hva som kan skje med dem i kamp i Gaza, får vi ikke intervjuer med palestinske familier som har sendt sine barn inn i Hamas sin militære ving for å skyte raketter mot Israel.

Menneskeliggjøringa av den israelske stridende part er på et helt annet nivå enn den vi får av palestinske stridende.

Til sist har vi det åpenbare dilemmaet i at norske journalister, i likhet med resten av verdens journalister, har blitt nekta innreise i Gaza og dermed heller bruker tida på Israels velregisserte pressetilbud. Dette har jeg skrevet om i Klassekampen:

Den israelske okkupasjonsmakta nekter internasjonal presse adgang til å rapportere fra den okkuperte Gazastripa. Norsk Journalistlag har sendt et brev til den israelske ambassaden i Oslo hvor de krever adgang til Gaza.

Men hvor er korrespondentene? Hvor er journalistene som drar til Erez checkpoint og filmer hva okkupasjonssoldatene sier når journalistene forlanger å dra inn i området? Flesteparten av norske journalister rapporterer om Gaza fra israelske byer nær grensen hvor okkupasjonsmakta har satt opp døgnåpne mediesentre som skal bidra til å få fram deres versjon.

Hvorfor protesterer ikke norske journalister ved for eksempel å dra til Vestbredden og rapportere om Gaza derifra? Til tross for å være en av de to hovedaktørene kommer Hamas nesten aldri direkte til orde. På Vestbredden kunne journalistene også intervjuet representanter for Hamas. Derimot melder norsk presse mye om hva representanter for den israelske okkupasjonsmakta sier om hva Hamas mener.

Dette kunne hatt en effekt på den israelske holdningen. Slik situasjonen er nå får okkupasjonsmakta det akkurat som de vil.

Kommentarer

Nøytralist, 22.01.2009 09:58
Hva ville Mali Steiro Tronsmoen ha gjort hvis hun var den ansvarlige politiker i Israel og Hamas aldri slutter å sende rakettene?

ikke israel-venn, 22.01.2009 10:05
Hva ville historiens dom vært hvis nordmenn sluttet å gjøre motstand mot den tyske okkupasjonen? Har vi ikke nettopp hatt en diskusjon om viktigheten av den norske morstandskampen, til og med en mye omtalt film om en av de som stod i front? Hvorfor skal vi hele tiden "forstå" okkkupanten Israel?

Terje Angelshaug, 22.01.2009 10:08
Jeg liker heller ikke nøytral som betegnelse på journalistisk dekning. Foretrekker begreper som balansert, allsidig, variert ol . Dine utfall mot norsk presses Israel-vennlige dekning kommer overraskende. Hvilke medier har du i tankene når du feller en slik dom? Det må jo være legitimt å dekke Israels situasjon og syn på saken, selv om du er rivende uenig i deres versjon? Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad hadde i alle fall fyldige reportasjer fra Vestbredden. Det er en svakhet ved norske mediedebatter at de altfor ofte baserer seg på overfladiske inntrykk fra noen få medier, alle med hovedredaksjoner i Oslo. Verdien av mediedebatten og muligheten for å påvirke mediene tror jeg øker dersom kritikere konkretiserer og eksemplifiserer kritikken.

Jaha ja, 22.01.2009 12:49
Hvor balansert er så det som Tronsmoen skriver her? Tåpelig rett og slett. Min konklusjon blir selvfølgelig "vrøvl og vås". Det er klart at hun som SU-leder har et standpunkt i denne saken som gjør at hun ikke kan uttale seg nøytralt. Hun må gjerne ha de sympatier hun har men det er jo soleklart at hun finner at debatten er i Israels favør- noe annet ville mildt sagt vært overraskende. SU bør begynne å se på Hamas med kritiskt blikk... en organisasjon som ikke vil minnes om den avdøde palestinske helten Yassir Arafat. Kan det være fordi han satset på dialogen?

Olav Bergo, 22.01.2009 17:45
Den israelske regjeringen hadde et godt planlagt og forberedt opplegg for å påvirke medienes dekning av krigen. Mali Steiro Tronsmoen har rett i at dette til en viss grad lykkes i mange detaljer. Men det lykkes ikke i forhold til det hovedbildet norske, arabiske og europeiske medier formidlet av en overlegen israelsk militærmakt som terroriserte og drepte sivile palestinere, i sin jakt på Hamas-ledere og -krigere. Israels fra før dårlige omdømme er nok derfor blitt dramatisk og varig svekket gjennom ukene med krig i Gaza, over hele verden. Journalister over hele verden har også blitt bevisstgjort om den israelske regjeringens metoder for å manipulere nyhetsformidlingen, og på den måten sørget for at egen troverdighet er varig svekket. Retrievers klassifisering er fullstendig hull i hodet, fordi den ikke forholder seg til de realitetene pressen skulle dekke. Hvis BA forteller at Brann tapte 10-1 for Rosenborg, tok vi dermed parti for Rosenborg?