Som leserombud i Bergens Tidende har jeg de siste par ukene diskutert mediedekningen av denne krigen med mange lesere. Blant dem som støtter Israel, er det en temmelig bastant oppfatning at norsk presse er ensidig propalestinsk.
Det kan ha sammenheng med at de fleste kommentatorer i norsk presse er svært kritiske til Israels okkupasjon av palestinske områder og de gir Israel hovedansvaret for konfliktene i området.
En rekke undersøkelser har vist at flertallet av norske journalister sympatiserer med partier på venstresiden. I disse partiene er støtten til palestinerne svært sterk. Sannsynligvis er situasjonen den samme blant flertallet av norske journalister - også nyhetsjournalister som dekker Midtøsten-konflikten.
Spørsmålet er så om dette preger dekningen. Jeg har ingen tro på en objektiv nyhetsdekning. Nyhetsjournalistikken vil i større eller mindre grad være preget av dem som skriver sakene. Verdivalg vil være synlig i prioritering av saker, kildevalg, valg av vinkel osv. I den aktuelle saken ser vi dette i hvordan krigen er dekket i f.eks. Klassekampen og Vårt Land. Klassekampens åpne sympati ligger hos palestinerne, mens Vårt Land også viser stor interesse for Israels side av saken. Begge disse er profilerte meningsaviser og det er akseptert at verdigrunnlaget setter sitt preg på nyhetsdekningen deres. Men er det ikke slik i de større avisene med et mer diffust verdigrunnlag?
Jo, selvsagt er det slik også der, men fargeleggingen er mindre synlig og derfor farligere. Jeg ser at analysebyrået Retriever har foretatt en analyse, men jeg tror en må gå grundigere til verks når en skal kartlegge graden av subjektivitet i nyhetsjournalistikken til den enkelte redaksjon.
Å avsi en generell dom over medias dekning av krigen, blir derfor ganske umulig for meg. Overfladisk vurdert, har de fleste store medier gitt en rimelig dekkende beskrivelse av begivenhetene fra dag til dag. Rent bortsett fra at Israel stengte grensen til Gaza for vestlige journalister. Det har selvsagt hindret godt nyhetsarbeid på Gaza-stripen.
Jeg er enig med dem som har etterlyst journalistikk som kan gi en dypere forståelse av begge parter i krigen, Palestinernes situasjon er kanskje bedre og grundigere beskrevet enn psykologien og den politiske utviklingen i Israel. Ikke minst med tanke på temperaturen her til lands, er det viktig at ulike jødiske stemmer får plass i norsk offentlighet.
Mye av mediekritikken er for generell. Så også i denne saken. Mitt inntrykk er at folk har en forbløffende evne til å se det de vil se. De legger merke til saker som bekrefter egen oppfatning og overser glatt alt som går på tvers av den. Nettet tilbyr også informasjon for enhver smak. Her kan du på din egen oppfatning bekreftet uten å bli forstyrret av andre synsvinkler. I en krigssituasjon bidrar det til å skape skarpere motsetninger, også fjernt fra krigssonen. Desto viktigere da at den redaktørstyrte norske presse tilstreber, ikke objektivitet, men balanse og allsidighet både i prioritering, vinkling og kildebruk.